onsdag 20. mars 2013

Elevene bruker prøveverktøyet i Fronter.

Innlegget adresserer oppgavene 2-4 i "Øving 2: Formativ vurdering og digitale tester" i faget "IKT i læring" ved HiST våren 2013.

Siden jeg velger å gjennomføre et opplegg der elevene lager prøver, vil jeg beskrive litt mer hvordan dette ble planlagt, mottatt og gjennomført, altså mer som en dagbok gjennom opplegget. Da jeg jobber på en fådeltskole, har jeg ofte to forskjellige trinn i fagene. I samfunnsfag og RLE kjører jeg 6. og 7. klasse sammen. Jeg begynte opplegget med begge klasser, men siden 6. klasse arbeidet med et annet stort prosjekt samtidig, og ville miste en del timer, ble det gjennomført med 7. klasse.

Forberedelser
Jeg bruker Fronter som læringsplattform. I «klasserommene» i Fronter er det ikke mulig å gi høy nok rettighet for et verktøy, bare gi lesetilgang for de som har skriverettighet i rommet og omvendt. Videre kan jeg bestemme hvem verktøyet skal være synlig for, basert på rettighet i rommet. Det betyr at elevene, som har skriverettighet i rommet, ikke kan få sletterettighet for prøveverktøyet, som kreves for å opprette prøver. Derfor opprettet jeg et eget «prøverom» for dette, der jeg ga dem sletterettighet. I dette «samarbeidsrommet» har de verktøyet «prøve» og «forum» i tillegg til et felles arkiv. I prøveverktøyet opprettet jeg en mappe til hver gruppe og ga tilgang fra deltakerlista i rommet, slik at hver gruppe bare så sin egen prøvemappe. Når prøvene er klare, kan  jeg åpne tilgang for de andre elevene, så de kan gjennomføre hverandres prøver.

«Prøverommet» til 7. klasse, med gruppemappene opprettet.

Gjennomføring
Jeg hadde en «inspirasjonstime» med begge trinn, der jeg forklarte opplegget grundig. Der tok jeg utgangspunkt i «Hortons fire faser», og gikk bla. gjennom hvor viktig det er å planlegge en prøve godt, viste ulike eksempler på spørsmål og diskuterte hvilke vi mente var gode og dårlige, hvor viktig gode svaralternativer er, og sist, men ikke minst, hvor viktig det er å være kreative i «utdypinga» til spørsmålet. Prøveverktøyet i Fronter er relativt nytt, og jeg var i utgangspunktet skuffet. Det inneholder få spørsmålsalternativer, og ingen av dem er «interaktive» på den måten at svaralternativer kan flyttes/settes sammen. Derfor er det i «utdypinga» det beste verktøyet ligger, og som mest utgjør forskjellen mellom et godt og et dårlig spørsmål og en god og en dårlig prøve. I hvert fall er det her en kan gjøre prøven mer spennende for den som skal gjennomføre den.

Spørsmålstypene i prøveverktøyet.

Når jeg var ferdig med «inspirasjonstimen», fikk gruppene i oppgave å begynne med spørsmålene. Denne timen uten å bruke Fronter, men ved å bruke læreboka og skriveboka. Jeg hadde enda ikke gått gjennom bruken av prøveverktøyet, og stemningen rundt dette arbeidet var laber. Neste time gikk jeg gjennom selve prøveverktøyet med dem først, for så å be dem jobbe videre med planlegginga. Da var motivasjonen mye høyere, og en av kommentarene lød: «Kan vi fortsette med dette neste gang Geir? for dette var kult!» Først den tredje timen i gjennomføringa fikk de bruke prøveverktøyet i Fronter, og nå hadde de allerede en del spørsmål planlagt med innhold og alternativer. Nå koste de seg, og siden de hadde skjønt viktigheten av å holde det hemmelig for de andre, var det noen meget rolige timer! Uten tvil en meget god arbeidsmetode for å få inn lærestoffet på en ny og annerledes måte! Det var i løpet av den første timen at en av elevene oppdaget at det går an å få frem teksteditoren, som er innebygget i Fronter, i spørsmålsutdypinga. Der ligger det noen spennende muligheter, bla. å spille inn lydfiler og sette de inn i spørsmålet.

Jeg ble mer positiv til det nye prøveverktøyet i Fronter etter at en av elevene oppdaget (den nesten usynlige pila) at det går an å få frem teksteditoren. Der finnes det noen spennende alternativer som kan brukes i utdypinga av spørsmålene.

Resultater:
Elevene jobbet meget motivert og bra med dette, og hadde ingen problemer med å bruke prøveverktøyet.  Det resulterte i mange "tradisjonelle" spørsmål, men også mange kreative, der de utnyttet mulighetene som ligger i utdypinga av spørsmålet godt. Under har jeg satt inn skjermbilder fra et utvalg av spørsmålene. Jeg har vist testene og forklart opplegget til en kollega som har 7. klasse i naturfag, og det endte med at jeg måtte sette henne inn i det viktigste med en gang! Hun var meget begeistret, og ville straks i gang med prøveverktøyet i Fronter. (Jeg har gått gjennom dette med kollegiet før, men da var hun langtidssykemeldt.)



Refleksjon:
Opplegget har vært arti' å gjennomføre, og vi har fått en ny og spennende læringsaktivitet. Men, den har sine utfordringer, spesielt i begynnelsen. Da mener jeg både på den tekniske og den pedagogiske siden. Når det er sagt, vil jeg også påstå at dette kan en hvilken som helst lærer med "gjennomsnittlige" dataferdigheter og interesse klare å gjennomføre dersom de får hjelp av lokal Fronteradministrator.
Det er en liten flaskehals i Fronter dette at vi ikke kan gi elevene nok rettigheter på prøveverktøyet i eget "klasserom". Her kreves det at Fronteradministrator gjennomfører en opplæring på opprettelse av rom med hensiktsmessig verktøy, hente deltakere og gi dem tilstrekkelige rettigheter. Evt. kan administrator hjelpe til å gjøre dette klart på forhånd. Uansett, når dette er på plass, har vi kommet over den største hindringa i denne sammenheng. Likevel tror jeg det er viktig at lærere får en opplæring i prøveverktøyet, og kanskje spesielt dette med å kunne opprette arbeidsområder/mapper for en gruppe av elever i prøveverktøyet og innstillinger ifm. aktivering av prøver. Selve opprettelsen av prøvene og legge til spørsmål skal de klare uten noe spesiell opplæring. Men, her er lærere ganske lik elevene på den måten at de lar seg inspirere av å se andres eksempler og "hvor enkelt det er å bruke", så en gjennomgang av alle mulighetene som finnes i verktøyet vil være det lureste.
På den pedagogiske siden ligger det mange gevinster i dette, men ikke uten at lærer er bevisst på arbeidsmetoden og er godt forberedt. Det er vanskelig å lage gode spørsmål, og kanskje enda vanskeligere å lage gode svaralternativer. Derfor må elevene få en klar innsikt i hva som er hensikten med øvelsen, hva vi forventer at de skal levere og motivere dem for det. Jeg vil også legge stor vekt på å la elevene få "leke" litt med dette, og bruke kreativiteten sin. Jeg gjorde kanskje en feil i begynnelsen mht. motivasjonen. I stedet for å la dem utforske prøveverktøyet tidlig i løpet / hele veien, måtte de kanskje jobbe for mye med planlegging og utarbeide spørsmål/svaralternativer på "tradisjonelt" vis. Men, jeg synes mange av spørsmålene elevene har laget viser at disse forberedelsene var viktig også.
Oppfølging og tilbakemeldinger i/på arbeidet er viktig. I dette arbeidet blir det fort til at en elev tar seg av Fronterarbeidet, mens den andre sitter og finner spørsmål. Dette er også med på å forsvare bruk av tid til et grundig forarbeid. Poenget er at elevene skal jobbe aktivt med lærestoffet, og i noen tilfeller gjør de ikke det når de først har satt seg ved PC'en. I faglærers skriv "Elevene lager tester", beskrives et opplegg der elevene jobber individuelt først, og målet er å produsere et visst antall spørsmål. I etterkant av det kommer de på gruppa og tar hverandres tester for så å bestemme seg for å bruke de beste i sin "gruppetest". Det er en veldig god fremgangsmåte der alle blir "tvunget" inn i fagstoffet, og forhåpentligvis får fler i læringsmodus.
Det fine med denne arbeidsmetoden, er at inngangsterskelen er lav. Alle kan lage spørsmål og utarbeide svar, og da er vi i gang. Det krever mer å bli god på det, men det er arti' hele veien. Å ha med seg elevene på det, gjorde at jeg fikk en god del kreative ideer som jeg skal ta med meg videre. Det fine ved å bruke læringsplattformen til dette, er at nå ligger det klart til å kopieres inn i nye prøver, dokumenter og annet i andre sammenhenger.

søndag 3. mars 2013

Formativ vurdering og digitale tester

Innlegget er det første som adresserer "Øving 2: Formativ vurdering og digitale tester" i faget "IKT i læring" ved HiST våren 2013.

Innledning:
Etter at jeg ble kjent med Fronter som læringsplattform, har jeg hele tiden vært fascinert av og interessert i prøveverktøyet. Siden jeg har vært i en stilling som ikke inkluderte så mye undervisning de siste 3 årene, har jeg ikke fått prøvd det så mye i praksis. Denne høsten har jeg imidlertid gjort noen forsøk innenfor temafagene, med vekslende hell og resultat. Jeg kommer til å bruke noen av disse erfaringene når jeg nå skal forsøke å svare på oppgave 1 i denne øvingen, sammen med lærestoffets eksempler.
Det siste opplegget jeg beskriver i oppgave 1, er  det jeg skal realisere i oppgave 2. Dette er et opplegg jeg er i gang med på 6. og 7. klasse innenfor historiedelen av samfunnsfag. Opplegget ble jeg inspirert til å prøve etter å ha lest lærestoffet til modulen, der faglærer selv har forfattet innholdet. Nemlig å la elevene lage testene selv.
Etter å ha gått gjennom alt fagstoffet og testene til denne modulen, må jeg si at jeg har blitt enda mer motivert for å bruke digitale tester, og forhåpentligvis bli god på det etter hvert. Jeg vil også presse på for for at Fronter skal få inn flere spørsmålstyper, for jeg har funnet noen spennende i It's Learning i forberedelsene til dette. Det som er helt sikkert, er at jeg har erfart noe av det som er sentralt i fagstoffet; nemlig å ha en god plan for testen, og fremfor alt kunne lage gode spørsmål. Det er vanskelig, men en kjempefin måte å sette seg godt inn i stoffet vi skal igjennom med elevene.

Oppgave 1 - opplegg 1:
- Kontekst: Temaet "energi" skal gjennomføres i 6. klasse, og vi er i oppstarten, der testverktøyet skal hjelpe oss å få en pekepinn på hvor elevene står, gi dem et grunnlag for å bedre læringsutbyttet og kanskje også få dem inn i læringsmodus. I dette temaet vil elevene komme borti veldig mange fagbegreper. Å forstå disse begrepene er  avgjørende for hvilket læringsutbytte de sitter igjen med, så derfor er det viktig å ta tak i disse med en gang.
- Overordnet mål er å finne ut om elevene kan, evt. sørge for at de får lyst til å lære / lærer sentrale begreper som vil dukke opp i temaet.
- Krav til forberedelser fra lærers side: Gå gjennom fagstoffet/pensumet som omhandler temaet i læreboka til elevene. Etter hvert som du leser, skriver du opp spesielle begreper og vanskelige ord og uttrykk du finner. Planlegg en Fronter-test på disse begrepene (bruk Hortons fire faser). Lag testen. Testen skal klare å avdekke om elevene kan disse begrepene. Hvis ikke, skal testen gi dem en første pekepinn på hva de betyr og gi dem inspirasjon/motivasjon til å lære mer om dette. Spørsmålene skal inneholde gode bilder, illustrasjoner, videoer, lenker mm., som på en enkel, og gjerne morsom, måte forklarer hva det kan bety. Når spørsmålene er besvart, er det viktig at de får en forklaring på oppgaven/svaret. Eksempler på slike begreper er; energi, energikilde, energiform, energikjede, næringsstoffer, fotosyntese, turbiner, generatorer, brensel, fornybar/ikke fornybar, fossiler, klima, sur nedbør, drivhuseffekten.
- Gjennomføring: Testen skal gjennomføres etter at vi har hatt den første presentasjonen av det nye temaet. I presentasjonen må vi fortelle elevene hvor sentralt det er å kunne/lære begreper i denne sammenheng. Det kan vurderes om de skal få lov til å bruke læreboka under testen. Testen skal ikke ha noen tidsbegrensning, og gjennomføres individuelt. Den tas på datamaskin, innlogget på Fronter. Der skal de finne testen under fanen "Prøve" i klasserommet sitt.
- Fordeler og gevinster: En åpenbar fordel vil være at elevene er bedre forberedt på det kommende lærestoffet, og vi kan bruke tiden på å forberede gode timer og spesialtilpasning. Forhåpentligvis vil elevene bli mer motivert for å lære mer om dette, læringsutbyttet vil være mye større og vi lærere får grunnlag for å forutsi suksessen for temaet.
- Fallgruver: Jeg kan vanskelig se at det skal være noe annet enn fordeler med dette. Hvis det kan defineres slik, er jo evt. feil med datamaskiner og nettverksbrudd en flaskehals. En ulempe kan være at det for tidlig i temaet. At elevene ikke har noe konkret sammenheng å sette det inn i.

Oppgave 1 - opplegg 2:
- Kontekst: Geografi i 7. klasse "Verden". Skolen har valgt å kjøpe inn "Hericohefte" til alle elever for dette temaet. Dette er arbeidshefter der elevene skal fylle ut fakta om verdensdeler og utvalgte land. Videre svare på spørsmål omkring viktige særtrekk og kjennetegn ved landene. De kan bruke boka, biblioteket, Internett mm. for å finne informasjon. Heftene er et veldig godt verktøy for en (kanskje noe gammeldags) lærer, som ønsker at elevene skal sitte igjen med mye faktakunnskap når de er ferdig med dette temaet.
- Overordnet mål: Vi skal måle hva elevene sitter igjen med av kunnskaper etter å ha jobbet med stoffet, eller rettere sagt, hva de kan om verdensdelene og utvalgte land. Her er kanskje testformen mer summativ enn formativ, men dersom en velger å dele det opp i f.eks. verdensdelene, kan en oppdage "hull" i kunnskapene til elevene underveis, for deretter å sette inn ekstra innsats på det.
- Krav til forberedelse fra lærers side: Ta for deg Hericoheftet "Verden". Velg verdensdelen elevene har arbeidet med. Planlegg en Fronter-test der du har som mål å avdekke om elevene sitter igjen med tilstrekkelige kunnskaper etter å ha jobbet med verdensdelen og de utvalgte landene. De bør kunne klare å plassere land og hovedsteder på et kart, sammenligne fysiske størrelser og befolkning med Norge, typiske landskapsformer og næringsveier. Evt. største, lengste, høyeste ol.. Turistattraksjoner og andre spesielle ting ved landet. Testen bør være variert, dvs. inneholde ulike spørsmålstyper, inneholde bilder og (interaktive) kart med mer.
- Gjennomføring: Testen tas, som sagt, i etterkant av arbeidet med verdensdelen. Testen skal tas på datamaskin, innlogget i Fronter. Gjennomføres individuelt, og den kan med fordel ha en tidsbegrensning. Ingen hjelpemidler. Dette skal være en test som elevene kan ta flere ganger, så det bør vurderes å lage en test med tilfeldig uttrekk av spørsmål. Det er viktig å legge inn tilbakemeldinger på oppnådd resultat, og spesielt dersom de ikke har oppnådd minimum poengsum. Da skal det ikke være mulig å ta testen igjen før de har hatt en viss tid til mer forberedelse. De som har oppnådd godkjent, kan likevel ta den flere ganger, får å få ekstra repetisjon.
- Fordeler og gevinster: Testen vil avdekke om vi må legge inn ekstra innsats på verdensdelen eller land, før vi evt. kan gå videre med neste verdensdel. Testen er med på å gi elevene varierte arbeidsmetoder, og vi får et grunnlag for å gradere elevene, se deres sterke og svake sider, slik at vi evt. kan spesialtilpasse og de kan selv se hvor det må legges inn en ekstra innsats. Elevene får en repetisjon på stoffet, og vi lærere får en pekepinn på hvor vellykket opplegget vårt har vært. Forhåpentligvis vil det hjelpe elevene inn i læringsmodus.
- Fallgruver: Jeg ser jo, at ved å ta testen på datamaskin og i Fronter (Internett), vil det være muligheter for å jukse. De elevene som oppnår et dårlig resultat, vil kanskje miste noe av motivasjonen for å jobbe videre med stoffet. Dårlige spørsmål kan gjøre elevene frustrerte.

Oppgave 1 - opplegg 3:
- Kontekst: Elever i 7. klasse skal gjennom historiedelen av samfunnsfag, og temaet er "Renessanse og opplysningstid", Oppdagelsesreiser og kulturmøter", "Svartedauden forandret Norge" og "Danmark og Norge i union 1537-1814". Noe av stoffet er spennende, mens andre igjen er ganske kjedelig. Vi har undervist og jobbet en del med det allerede, og oppgaven nå er å skape variasjon og motivasjon for elevene, og gi dem en forholdsvis ny faglig utfordring. Det er 8 elever i klassen, og de skal jobbe to og to. Da passet det veldig godt å gi gruppene hvert sitt hovedtema.
- Overordnet mål: Elevene skal sitte igjen med mer kunnskap om temaet etter å ha jobbet grundig med fagstoffet for å lage en digital test i Fronter. Alle grupper skal ta de andres tester, for på den måten også sitte igjen med mer kunnskap.
- Krav til forberedelse fra lærers side: Klassen må deles i grupper på to, der det er viktig å tenke gjennom hvem som vil kunne samarbeide best på en slik oppgave. Her kreves det at en bruker tid på å presentere oppgaven skikkelig og detaljert, slik at elevene forstår hva som er hensikten med opplegget og hvordan de skal jobbe. Resultatet av gruppearbeidet er en Fronter-test. Derfor må du i forkant ha opprettet en "arbeidsplass" for hver gruppe i Fronter der de har prøveverktøyet og rettigheter nok til å opprette prøver. Det gjør du slik:
1. Gå til "Testrom 7. klasse". (I Fronter kan en (så langt jeg vet) ikke gi elever sletterettighet, som er nødvendig for å opprette prøver, på verktøy i rommet. Det må opprettes et eget rom til dette formålet, der elevene får tilstrekkelig rettighet. Dette må gjøres av administrator på forhånd, så jeg går ut ifra at dette er gjort her.)
2. Velg "Prøve" i verktøylista til venstre.
3. Klikk på  "Vanlig mappe" oppe til høyre.
4. Gi mappa tittelen "Renessanse og opplysningstid" eller navnet på elevene på gruppa.
5. Klikk på fanen "Tilpass tilgangen" og velg "Gi tilgang fra deltagerlisten". Deretter haker du av for de elevene du har satt opp i gruppe 1.
6. Klikk på fanen "Tilpass innholdet" og hak av for bare "Prøver".
7. Husk å lagre!
Gjenta punkt 3-7 til du har opprettet mapper for alle grupper.
Lærer må vurdere om alle sider på dette emnet i læreboka skal være grunnlag for testen, eller om det skal reduseres, evt, deles opp på gruppene.
- Gjennomføring: Det første vi må gjøre i denne sammenheng, er å lære elevene å bruke prøveverktøyet. Det må settes av tilstrekkelig tid til dette. I neste omgang skal gruppene planlegge testen, og "kladde" spørsmål på ark / i bok. Tenk igjennom spørsmålstype, evt. tilleggsinnhold og, ikke minst, distraktører (svaralternativer som er feil). Når det er klart, kan de lage prøven i Fronter. Når arbeidet er ferdig, må lærer vurdere om gruppen skal utarbeide et refleksjonsnotat, men uansett er det viktig at gruppene får tilbakemelding fra lærer. I etterkant av arbeidet er det viktig at alle grupper får ta hverandres tester, og det kan gjøres ved å opprette en ny prøve i "klasserommet", der alle spørsmålene importeres, eller ved å gi de andre elevene skrivetilgang på de andres mapper i "testrommet".
- Fordeler og gevinster: Det er en stor sjanse for at elevene vil sitte igjen med mye læring etter dette arbeidet.  De må gå gjennom fagstoffet godt, reflektere grundig og gjøre en skikkelig innsats. Det er en ny og spennende aktivitet, og det er motiverende å ta en test som medelever har laget. Testene kan også repeteres, noe som gir ekstra innlæring.
Fallgruver: Et slikt opplegg er avhengig av at gruppene fungerer. Det er en utfordring å lage gode spørsmål, og vi risikerer at det blir ensformig. Ved bruk av Fronter er en avhengig av at administrator gjør en innsats på forhånd. En er altså avhengig av andre.